Jeg er sur: lange KID-numre

På den siste regningen jeg fikk fra Fjellinjen var KID-nummeret øket til 24 sifre. Det er nok til å identifisere hver kg masse i hele jordkloden eller alle transaksjonene ved at hvert menneske på jorda betaler én faktura til Fjellinjen omkring 500 ganger per sekund i ett år. Så store markedsambisjoner har selv ikke Fjellinjen, så da står jeg igjen med to alternativer: enten er det noen særedeles dumme mennesker som tar beslutninger i dette selskapet, og hvis ikke dumme: tydelig motivert til å plage kundene der de kan.

Facebook-gruppen Folkeaksjonen mot lange KID nummer ville aksjonere mot firmaer som bruker lange KID-numre ved å fylle ut med tulletall. Dermed ville firmaene få så store utgifter med manuell behandling av innbetalinger at de gikk over til kortere numre. Det har vært vanskelig å gjennomføre fordi nummerets siste siffer er et kontrollsiffer som nettbanken sjekker, banken vet også hvor mange siffer innbetalinger til hver konto skal ha. Jeg gjorde  derfor et ‘weekend-prosjekt’ for å gjøre noen hjelpeverktøy tilgjengelige for protestbruk, se  http://kidnummer.appspot.com.

Hva er KID-nummeret til: jo å identifisere transaksjoner fra en kreditor sender faktura til melding om innbetaling er kommet  tilbake. Dessverre bruker endel firmaer KID-nummeret som menneskelesbart tall som kan inneholde kundenummer, fakturanummer, avdeling, prosjekt osv, en overlevning fra den tiden regnskapsmedarbeiderene ikke brukte datautstyr.

Nå for tiden brukes datamaskiner i alle ledd og det er ikke noe behov for flere sifre enn det som skal til for å dekke antall transaksjoner i løpet av en gitt tid, for eksempel et halvår.

Enkelte firmaer, for eksempel Hafslund, sier at de gjene vil redusere antall siffer, men ikke kan gjøre det på grunn av at det krever så omfattende endringer i regnskapssytemene. Da skal jeg gi et gratis tips: fortsett med å bruke alle disse sifrene i regnskapssytemet (og øk  gjerne det interne KID_nummeret til hundrevis av sifre for min del), men bruk korte numre til giroblanketten.

Det kan gjøres slik: Programmet som skriver ut fakturaer får det interne KID-nummeret, legger det i en database og får tilbake en indeks som brukes til blankettens KID-nummer. Når innbetalingsmeldingene kommer tilbake fra banken slår et program opp i den samme databasen med det korte KID-nummeret som indeks og finner fram igjen det originale for regnskapssytemets bruk.

Når regnskapsavdelingen er ferdig med transaksjonen frigjøres indeksen i databasen og kortnummeret er igjen klart til bruk.

La oss anta at vi har et stort firma med 4 mill kunder som hver får 12 fakturaer i året. Da er det nok med 8 siffer + kontrollsiffer for å dekke et år. Hvis levetiden for en transaksjon fra fakturaen sendes til den er avsluttet i regnskapssystemet i gjennomsnitt er to mnd, faller sifferbehovet til 8. Det bør være nok for de fleste.

 

 

 

Dette innlegget ble publisert i Programvare, Samfunn og merket med . Bokmerk permalenken.

4 kommentarer til Jeg er sur: lange KID-numre

  1. VegardØ sier:

    At Hafslund og Fjellinjen trenger noen siffer er forståelig (selv om 8-9 burde holdt), hva da med Tapir Akademisk Forlag som har 25 -tjuefem- siffer, oppbygd etter følgende formel; Først et ett-tall, så femXnull, så vårt telefonnummer=kundenummer, så fem nye null-tall så til slutt syv siffer…

  2. OveH sier:

    Noen som vet om disse tulle KID vi gå gjennom på regninger med tvungen KID? Sjekker de ikke at KID stemmer overens med kto nr?

    Ove B-)

  3. admin sier:

    Banken vet bare antall siffer og kan sjekke om kontrollsifferet stemmer

  4. S Holmes sier:

    En enkel protest:
    Dersom KID-nummeret har:
    – mer enn 15 siffer totalt
    – mer enn 3 nuller etter hverandre
    eller
    – mer enn 6 nuller totalt;
    La feltet for KID-nummer i nettbanken være blankt, og skriv i stedet inn fakturanummer, kundenummer, eller lignende identifikasjon inn i meldingsfeltet, samt en kommentar om at ‘KID-nummer er alt for langt’ eller ‘KID nummer har unødvendig mange nuller’.
    Da må regningsutstederen behandle betalingen manuelt, hvilket gir mye ekstra-arbeid, som igjen vil inspirere regningsutstederen til å gjøre betalingen mer brukervennlig (for betaleren).

    Samtidig har man beviselig betalt sin regning innen fristen, identifisert med fakturanummer e.l., så regningsutstederen har ikke lovlig grunn til å sende purring, ilegge gebyr, sende til inkasso, eller andre tvangstiltak.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.